«Cred for slipset, særskrivingsaversjonen, det at du liker ufin humor og sarkasme og din aversjon mot Comic sans og Åndenes makt.» Med denne super-romantiske meldingen fra Solveig på Møteplassen (dette var før Tinders tid må vite!), started det som skulle ende i x antall meldinger, skypesamtaler som varte hele natta, 6 mnd med helgependling mellom to byer, huskjøp, samboerskap og barn.

Etter et par uker med søvnmangel og sikkert flere tusen meldinger, var det med sommerfugler i magen at unge frøken Petch satte seg på hurtigbåten til bartebyen. Hvis han er en dust blir det hotellweekend og shopping, tenkte hun. Han var ikke en dust.

Her var det bare å hive seg rundt! Betakjæreste-fasen varte ikke så innmari lenge.

I løpet av dette cruiset fikk vi visket ut alle intimsoner, takket være cruiseskip med gjennomsiktig dodør. Dette ble en stor omstilling for han [les: Rune] som pleide å skru av lyden på Skype for å unngå å dele snytelydene sine. PS: Han er forbi det stadiet nå.

2013 ble et ganske intenst år med mange «for første gang-opplevelser». Den sommerferien fikk Rune kjenne skikkelig på bonuspappatilværelsen, og måten han vant Ruben sin tillit på smeltet hjertene til både mor og sønn!

Mange tenkte nok at vi var ville og gale som kjøpte hus sammen uten å ha prøvd samboertilværelsen først. Vi tenkte det vi og – men huset på Kvalvåg har vi aldri angret på! Kjekt å kunne flytte inn i noe som var «vårt» fra første dag.

Etter det intense året 2013, tok vi det med ro et par år – helt til denne vakkerskatten kom til verden i 2015. Ruben ble storebror, Rune kunne smykke seg med både bonuspappa- OG pappatittelen, og Solveig ble tobarnsmor. Stas! Siden da har vi IKKE tatt det mye med ro, foråsidetsånn.

Julaften 2018 lå det mange pakker under treet. Lite ante Rune om at det lå én helt spesiell pakke iblant dem. Men den største julegaven det året fikk Solveig: et «ja»!

Eller kaill'n og kjerringa, gubben og gamla. Samme søren det, nå er det oss to forevvah' ♥︎